Hjem
/
NYHETSARKIV
/
Partiene svarer Foreningen JAG og JAG Assistanse om BPA.
Nyhet

Foreningen JAG og JAG Assistanse har invitert de politiske partiene til digitale samtaler om BPA for personer med intellektuell funksjonshemming.

Stian Opaker
14. september 2021

Dessverre hadde ikke Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti anledning til å stille til en slik digital samtale.
Her følger de andre partienes svar på våre spørsmål.

  1. Hvordan vil ditt parti sikre at utviklingshemmede blir likestilt med andre innbyggere?

FrP: Enkeltmenneske i fokus. Finansieres over NAV, overslagsbevilgning.

AP: Følge opp med god politikk ut fra forslagene til BPA-utvalget. Timegrensen bør senkes. Det bør være nasjonale retningslinjer slik at alle har mulighet til å kunne leve likestilte liv, uavhengig av postnummer. Sikres gjennom tilstrekkelige bevilgninger Overslagsbevilgning kan være en måte å finansiere dette på. Finansiering er noe utvalget skal se på.

MDG: BPA skal vær rettferdig over hele landet.  Enkeltmennesket skal være i sentrum ut fra tankegangen: «Hva trenger du, ikke hvor mye er vi nødt til å gi». Det bør være statlig finansiering, slik at det ikke blir avhengig av kommunekassa og postnummeret om du får BPA.

Rødt: Helt greit at BPA skal ut av helse, går på likestilling. Kommunenes bevilgninger må økes slik at det ikke kuttes i nødvendige tjenester.

Sentrum: At BPA flyttes helt over i NAV vil være en dårlig løsning for utviklingshemmede. Vi må skille mellom helsefaglig og praktisk hjelp. Finansieringen skal være lik. Vi må bort fra tankegangen om at «Du trenger noe annet/noe mer enn BPA, derfor får du det ikke.» Det viktigste er finansieringen. Utviklingshemmede skal kunne leve gode liv. Vi må ikke bare ha fokus på jobb, men på livet.

Venstre: Det er utfordringer med å ta BPA ut av helse. Når systemet ikke fungerer for enkeltpersonen, er det systemet det er noe galt med. Hvem definerer behovet, hvor mye må vi gi?

SV: Dette skal bestemmes sentralt, det skal ikke være avhengig av kommunenes økonomi. Vi kan ikke ha det slik at hvor du bor bestemmer hvilke tjenester du får. Utrolig viktig at midlene til BPA øremerkes i overføringen til kommunene.

 

  1. Hvem skal foreta den faglige vurderingen når BPA skal være et likestillingsverktøy?

Ap: BPA-utvalget skal se på det. Et tverrfaglig team med brukermedvirkning for å sikre at personen kan leve et likeverdig liv, ikke nødvendigvis fastlege eller NAV,

FrP: Hver enkelt kommune.

Rødt: BPA skal samlet vurderes av fastlege, spesialisthelsetjeneste og brukeren selv, kommune og tildelingsteam. Følge opp begrepet «utenfor» hjemmet for å sikre et likeverdig liv. Medisinsk hjelp kan ivaretas av hjemmesykepleien.

SV: En person fra helse, gjerne fra spesialisthelsetjenesten. Bør defineres av helsefaglig personell. Grensen bør flyttes til 10 timer, ikke noe øvre tak verken på timer eller alder. Timer utenfor hjemmet skal være med f.eks. arbeid, skole, organisasjonsliv og reiser.

 

  1. Tvang og makt er regulert gjennom kap. 9 i helselovgivningen. Hvis BPA tas ut av helselovgivningen, hvordan kan vi sikre at personer med vedtak etter kap. 9 får beholde BPA?

Ap: Kap. 9 skal gjennomgås. Noe av det viktigste å få med, tror det er tverrpolitisk enighet om dette.

Sentrum: Dette er et av problemene med å flytte BPA ut av helse. Det kan være fornuftig å beholde BPA i helselovgivningen for utviklingshemmede. Finansieringen må styrkes begge steder. Svaret er å utvikle BPA for alle målgruppene.

Venstre: Kan vi samordne ordningene?

MDG: Vi ønsker et mer medmenneskelig samfunn så vi må sikre at ingen skal føle seg funksjonshemmet i møte med samfunnet.

Rødt: Ny problemstilling, dette må jeg ta med meg og reflektere over. Tvang skal være siste utvei så det er viktig å lage en trygg ramme rundt den det gjelder.

SV: Den nære relasjonen med assistent og bruker medfører nedgangen i bruken av tiltaket og dette må videreføres. BPA kan ikke erstattes av noe annet og kan ikke se noe negativt ved at BPA videreføres for denne gruppen. Med oss i regjering vil dette videreføres.

 

  1. BPA-utvalget skal vurdere hvilken personkrets som BPA skal omfatte. JAG er redd for at dette kan føre til at utviklingshemmede ekskluderes fra ordningen. Hva tenker ditt parti om dette?

Ap: Bra at JAG tar tak i problemstillingen og adresserer bekymringen. BPA er en universell rettighet. Viktig at setningen står for å utjevne ulikheter mellom kommuner.

FrP: Alle skal ha en rettighet. Vi må sette enkeltmennesket i sentrum og ikke forsvare systemet. Kommunene skal strekke seg langt i brukermedvirkningen.

MDG: Kan ikke utelukke noen fra BPA, det vil være diskriminerende. Håper at BPA-utvalget ikke lander på dette. Vi kan ikke ha det slik at «du har så stort hjelpebehov at du ikke kan få BPA». Assistenten må få den støtten den trenger.

Venstre: Tviler på at utvalget lander på dette, men vi må kvalitetssikre arbeidsledelsen. Det må settes krav til arbeidslederen som må være i tett og god relasjon til brukeren Vi må være sikre på at medarbeidslederen ivaretar brukerens interesser.

Sentrum: Dette er et superrelevant spørsmål. «Hvis det er en gruppe i Norge som er diskriminert, så er det mennesker med utviklingshemming». Vi kan ikke snevre inn brukerstyringen til at det bare er personer som kan lede ordningen 100% selv som skal kunne få BPA. Hvis det blir et forslag, må vi sende «Alle mann i gatene». Det må ikke endres på.

Rødt: Det kan vi ikke ha noe av! Dette er ikke en god løsning. Medarbeidsleder skal være et talerør, det kan være pårørende, verge, primærkontakt som kan ivareta dette.  Finne tolken og ansvarliggjøre denne. Det være mulig å finne et system som sikrer dette.

SV: Kan ikke tenke meg noen andre som har mer behov for BPA enn denne persongruppen. Hvorfor i all verden skal man utelukke mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse fra ordningen? Det er uaktuelt! Reell brukerstyring betyr ikke at dette utelukker tolkning av personen ønsker og vilje, tolken er et hjelpemiddel.

 

  1. JAG har foreslått at ordningen med tidsbegrensede kommunale/interkommunale tjenestekonsesjoner opphører og erstattes med en tidsubegrenset nasjonal godkjenningsordning for å sikre fritt brukervalg.
    Hvordan stiller dere dere til en slik løsning? 

FrP: Vi støtter og vil fremme et slikt forslag.

Ap: Hovedfokuset er å sikre at enkeltmennesker skal kunne leve gode liv. Brukermedvirkning må styrkes. Vi kan risikere at kun store kjeder blir godkjent og Ap har ikke svar på dette i dag. Vi vil følge opp hvis utvalget kommer med en veldig tydelig anbefaling. Kommunene har hittil ikke meldt dette behovet. Vi må også se på hva EØS-regelverket åpner for.

Sentrum: Vi ser en fare for at med en sentral godkjenning vil kun de store tilbyderne blir godkjent. Vi ønsker lokale, private og ideelle tilbyde. Vi ønsker lange tilbudsperioder.

MDG: Vi heier på de ideelle tilbyderne og ikke at private tilbydere skal generere inntekt til eierne.

Venstre: Ny problemstilling. Høres umiddelbart ut som en god ide, men vil det frata kommunene ansvar? Vil det resultere i bedre tjenester? Ønsker langsiktige kontrakter som evalueres.

Rødt: Viktig med ideelle leverandører, alle pengene skal tilbake til tjenesten, tilbydere skal ikke bli rike på tjenesten, hva med EØS-regelverket?

SV: BPA skal finansieres av staten over NAV, ansatte skal ha tariffavtale. Ønsker en nasjonal godkjenning.

 

Nedenfor er lenkene til de digitale samtalene vi har hatt med partiene i sin helhet:

Debatt 16. august kl. 10:00 med Morten Stordalen (FrP) og Hege Haukeland Liadal (AP):
https://vimeo.com/588331829

Debatt 16. august kl 14:15 med Geir Lippestad (Partiet Sentrum), Thomas Johansen (MDG) og Camilla Hille (Venstre):
https://vimeo.com/588337292

Samtale 31. august med Hannah Berg (Rødt):
https://vimeo.com/595928443

Samtale 7. september med Charlotte Jahren Øverbye (SV):
https://vimeo.com/599371492

Les også

Nyheter

Lansering av BPA-Rapporten 2024

Fokuset på personer som trenger bistand i arbeidsledelsen er ikke er like stort som fokuset på de som leder sin egen BPA-ordning. Vi presenterer en spørreundersøkelse for å...
Nyheter

ARENDALSUKA: IQ-UAL?

IQ-UAL? Verdidebatt om likestilling og menneskerettigheter. Vil CRPD gjøre en
Nyheter

Funksjonshemmedekonvensjonen (CRPD) inn i norsk lov nå!

Funksjonshemmedekonvensjonen (CRPD) inn i norsk lov nå! Signer