Brennpunktprogrammet om BPA viser altfor tydelig hvordan systemet setter grenser for hvordan man kan leve livet på lik linje som andre hvis man er funksjonshemmet. Når fokuset blir snever tolkning av lover og regler fremfor å spørre: «Hvordan ønsker du å leve?» blir resultatet umyndiggjøring i stedet for selvbestemmelse.

Dette gjelder også for personer som trenger hjelp til arbeidsledelsen. Alle mennesker har en mening om hvordan de vil leve livet, selv om de kan ha problemer med å gi verbalt uttrykk for hva de ønsker. De trenger hjelp til å formidle dette og til å lede assistansen sin. De har de samme rettighetene til å kunne leve sine liv ut fra sine ønsker og behov som alle andre. De skal ikke bli styrt av vedtak fattet av personer som ikke kjenner dem.

Kommunene må snart begynne å ta formålsparagrafen i helse- og omsorgstjenesteloven på alvor og innrette tjenestene sine etter den: Lovens formål er å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov og sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet.

På etterlysning av strakstiltak om BPA svarer statsråd Listhaug at vi må vente på en utredning som skal komme. Et norsk ordtak er dessverre: «Mens gresset gror, dør kua.» Jeg er redd for at mange vil gi opp i ventetiden. Vi skal leve gode liv også mens vi venter på utredningen og forventer at regjeringen tar grep for å sikre dette.

Tor Arne Høidal

Leder Foreningen JAG