Før sommeren framla Tvangslovsutvalget sin innstilling etter en gjennomgang og vurdering av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren.

Personer som blir forstått reagerer sjelden med adferd som utfordrer!

Foreningen JAG har svært mange medlemmer med kognitive funksjonshemminger og problemer med verbalt språk. Dette åpner for store muligheter for misforståelser. Når personer blir misforstått kan de bli frustrert og reagere på en måte som blir tolket som utagerende. Det er avgjørende at personer som bistår i det daglige, forstår hvilke ønsker de har og hva de ønsker å formidle. Da er få og kjente personer viktig.

Foreningen JAG forventet at Stortinget hadde vedtatt å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov slik Kaldheim-utvalget foreslo i NOU 2016:17 «På lik linje». Når det ikke skjedde hadde vi forventet at tvangslovutvalget hadde foreslått det samme. Vi ble derfor skuffet når vi leste innstillingen fra utvalget hvor dette ikke foreslås. Foreningen JAG kan ikke skjønne annet enn at rettsikkerheten til funksjonshemmede ikke blir godt nok ivaretatt ved utvalgets forslag.

Videre er Foreningen JAG skuffet over at et forslag om beslutningsstøtte ikke fremmes av utvalget. I stedet blir pårørendes rolle problematisert. Hvem vil vanligvis være nærmest til å forstå og tolke en person med utviklingshemming og kommunikasjonsvansker? Nære pårørende eller en kanskje tilfeldig ansatt i kommunen?

Foreningen JAG ser at utvalget har fokus på tvangsbruk i institusjoner. Vi savner fokus på den retten alle mennesker har til å velge sin egen boform og at tjenester skal leveres der vedkommende befinner seg. Hvordan skal man forebygge tvangsbruken utenfor institusjon? Vi mener at utvalget burde lagt større vekt på at tvangsbruken går ned når personen det gjelder vet hvem som kommer, når vedkommende kommer og hvilken aktivitet som skal gjøres uavhengig av boform.

Tvangslovutvalget skriver at det skal være økt fokus på forebygging av tvangsbruk. Det er selvsagt det viktigste, men Foreningen JAG savner det konkrete innholdet i ord som «faste ansatte, god kompetanse, struktur, aktiviteter og forutsigbarhet» og «skreddersydde og individuelt tilpassede løsninger». Generelle ord og vendinger kan ingen være uenige i. Problemet kommer når ordene skal fylles med innhold. Norske kommuner har dessverre et for stort fokus på økonomi og et for lite fokus på gode, individuelle løsninger.

Foreningen JAG er skuffet over at BPA ikke er nevnt som et forebyggende tiltak mot bruk av tvang. I en undersøkelse vi foretok ble det rapportert fra en person at antall personer som vedkommende forholdt seg til hadde gått fra 30 personer i en 4-ukers turnus til 5 fast ansatte som kom til faste tider! BPA gir innhold til ordene «faste ansatte», «forutsigbarhet» og «individuelt tilpassede løsninger», de viktigste forebyggende tiltakene for å unngå tvangsbruk. Vi savner dette perspektivet i tvangslovutvalgets innstilling.

Tor Arne Høidal

Leder Foreningen JAG